Én milliard under jordbrukets krav Staten tilbyr 3,2 milliarder kroner i årets jordbruksoppgjør. Det er én milliard lavere enn jordbrukets krav. Tilbudet gir noe lavere kraftfôrkostnader enn kravet, men er mindre målrettet på investeringer og SPF.
Fra slaktegrishuset til styrelederstolen Sverre Lang-Ree er nok ikke typen som lar seg blende av titler. Den nye styrelederen i Norsvin snakker heller om drift, samhandling, avlsframgang og det å få folk til å fungere best mulig sammen.
Samarbeider om bygg og I-mek Innlandet Fjøsteknikk AS og BRI Landbruksbygg AS gikk nylig inn i et samarbeid med mål om å tilby en helhetlig leveranse til sluttkunden. Ifølge selskapene selv satser de på effektiv prosjektplanlegging med anerkjente produkter som er optimalisert for både slaktegris og smågris.
Satser delvis kombinert Det vanlige rådet hvis en skal bygge i dag er å satse enten på smågris eller på slaktegris. Men Asbjørn Storlien i Ringsaker satset kombinert.
Ny kalibrering og formel på kjøttprosent Kjøttprosent har fortsatt å gå ned siste år. Men nå gjør Animalia en ny kalibrering. Samtidig har det skjedd en justering av avlsmålet.
Flere tiltak øker kjøttprosenten I snitt lå kjøttprosent i 2025 på 60,2 prosent. Det er en nedgang på 0,5 prosentpoeng siden 2021. Det er i seg selv urovekkende, og en del produsenter sliter med lav kjøttprosent. Men flere tiltak kan øke kjøttprosenten.
Gummimatter til purker Hvordan fungerer gummimatter til purkene i praksis? Hvor lenge kan slike matter holde? Hva koster de, og må slike matter eventuelt fjernes ved sanering?
Svært lønnsomt å bore etter vann I Skiptvet i Østfold koster kommunalt vann nå 68 kroner per kubikk. Det er trolig høyest pris i Norge og over det dobbelte av hva vann koster i andre kommuner vi kjenner til. Svinebonde Bjørn Vidar Garseg har boret etter vann. Det gir en vannkostnad på rundt 10 kroner per kubikk.
Spesialisering på Nygaard På Lena i Østre Toten har familien Nygaard gjennomført et generasjonsskifte parallelt med bygging av nytt grisefjøs. Investeringen er knyttet til en spesialisert drift som satellitt i purkering, og innebærer både smågris- og slaktegrisproduksjon.
Sterk debatt om retning og rammevilkår HAMAR: Årsmøtedebatten i Norsvin viste et stort engasjement og ei næring med mange parallelle utfordringer. Innspillene spente fra konkrete driftsproblemer til overordnede spørsmål om organisering, eierskap, økonomi – og beredskap.
Sverre Lang-Ree valgt til ny styreleder i Norsvin HAMAR: Sverre Lang-Ree fra Stange er valgt til ny styreleder i Norsvin. Han overtar vervet etter Per Inge Egeland. Det ble også noe dramatikk i salen etter et benkeforslag på gjenvalg av styremedlem Harald Bøhnsdalen.
Tidenes resultat for Norsvin-konsernet HAMAR: Norsvin leverer sitt beste konsernresultat noensinne. Resultatet før skatt endte på 54,6 millioner kroner i 2025 – en kraftig forbedring fra året før.
– Kampen om effektiv proteinproduksjon vil avgjøre HAMAR: Norsvin leverte sterk vekst og tydelig avlsframgang i 2025. Samtidig varsler administrerende direktør Olav Eik-Nes økt konkurranse, teknologisk kappløp og behov for en mer kommersiell kultur framover.
– Vi kan ikke lene oss tilbake HAMAR: Norsk svinegenetikk er i verdenstoppen, men posisjonen er sårbar. Det var hovedbudskapet fra den avtroppende styrelederen i Norsvin, Per Inge Egeland.
Eierskap, kapital og avl i sentrum HAMAR: Hvordan skal Norsvin sikre norsk innflytelse, kapitalstyrke og genetisk framgang i et stadig mer krevende internasjonalt marked? Det var hovedspørsmålet i paneldiskusjonen under den faglige delen av årsmøtet.
– Norsk svinegenetikk bygges i verden HAMAR: Administrerende direktør Olav Eik-Nes åpnet den faglige delen av Norsvins årsmøte. Norsk svineproduksjon formes ikke bare hjemme – den utvikles i et globalt marked der kunnskap, genetikk og kapital flyter på tvers av landegrenser.
Netthandel øker Netthandel med fjøsutstyr og rekvisita øker fortsatt. Det er flere aktører på markedet og stor konkurranse.
Sverre Lang-Ree innstilt som ny styreleder i Norsvin Valgkomiteen i Norsvin foreslår Sverre Lang-Ree fra Stange som ny styreleder. Dersom årsmøtet følger innstillingen, overtar han etter Per Inge Egeland.
Mørkemenn fra banken Etter at vi hadde et innlegg om svineøkonomi på Gris i 25 er Norsvins direktør Olav Eik Nes på banen med en uttalelse om at vi er «for mørke i tonen» og at dette kan skremme vekk unge produsenter. Deler av hans analyse kan vi ikke la stå uimotsagt og vi setter pris på hans engasjement i temaet.
– «Fagsenter for gris» blir viktig framover Norsvin tegner nå opp et strategisk veikart der ett grep skiller seg ut: Et «Fagsenter for gris» som skal samle, strukturere og spisse all faglig aktivitet i organisasjonen – med tydeligere prioriteringer, sterkere økonomifokus og raskere vei fra idé til praktisk gjennomføring. Direktør Olav Eik-Nes varsler at satsingen trappes opp i 2026, og åpner for at også eksterne miljøer kan bli involvert.
20 tiltak for mer bærekraftig fôr Det er et mål om at alt fôr til husdyr og oppdrettsfisk skal komme fra bærekraftige kilder innen 2034. I en ny rapport er det skissert 20 tiltak for å nå dette målet.
Salget øker – og prisene går litt opp Salget av kraftfôr til svin økte i 2025. Prisene gikk også marginalt opp. Prisene er fremdeles klart lavest i Rogaland i januar i år. Men forskjellen er ikke så stor som året før.
Fra 50 prosent norsk råvare til for mye bygg For mye bygg er en utfordring for kraftfôrbransjen i år. Det løses med mer bygg i alt kraftfôr. Gris er husdyrslaget som spiser aller mest bygg, mens det nesten ikke finnes bygg i kyllingfôr.
Tidenes lønnsomhetsvekst Siden 2024 har vi sett en gradvis økning i lønnsomheten i svineproduksjon. Effektiviteten og prisene har økt, samtidig som vi har hatt relativt stabile fôrpriser det siste året. Dette gir høyere dekningsbidrag målt i nominelle kroner enn vi har sett noen gang tidligere.
Fôrer seks ganger daglig Slaktegrisprodusent Knut Helmer Feltstykket fôrer grisen seks ganger daglig og bruker flis fra eget sagbruk. Smågrisen kommer fra Øyvind Fossdal. Han fôrer sju ganger daglig.
– Jeg har aldri opplevd at det «passer» å investere Norsvinsjef Olav Eik-Nes mener bankens realitetsorientering under Gris i ’25 kan bli for mørk i tonen – og advarer mot at unge produsenter skremmes vekk.
Når kalkylene møter virkeligheten Det er ikke investeringslyst som mangler i norsk svineproduksjon. Det er heller ikke fagkunnskap. Utfordringen er mer brutal og jordnær: Kapital, rammevilkår – og et marked som på kort sikt kan føles som å prøve å selge noe «ikke mange nok vil ha».
Pelsdyrhall ble grisehus Hva gjør en med en pelsdyrhall på nesten 3,7 dekar når det blir forbud mot pelsdyr? Løsningen ble fjøs til gris og sau.
Kameraveiing, våtfôring og ekstra plass Hvordan bør et moderne slaktegrishus bygges? Hva bør det inneholde av teknologi? SVIN har spurt Odd Arne Nordahl i Felleskjøpet Agri og Bjørn Åge Fjeset i Fjøssystemer AS hvordan de ville bygget.
Ombygging og påbygg i Sør-Vest Ombygning og renovering med acrylbelegg på gulv, gamle gjødselrenner og airsys airfeed.
Mange vil bygge til gris Etter flere år med laber aktivitet er det nå plutselig mange som ber om tilbud både på nye grisehus og påbygg. Mest trøkk er det på slaktegrishus.
Nummer ti i Norge? Grisebonde Henrik Mørk Eek fra Skiptvet føres ifølge Nationen og flere andre medier opp med 253 millioner kroner i skattbar inntekt for 2024. Ifølge skattelistene er han registrert med høyest inntekt i Østfold og som nummer ti i Norge. Tallene skyldes imidlertid den nye utflyttingsskatten og gir antakelig ikke uttrykk for reell inntekt.
Morten Henriksen blir ny konsernsjef i Nortura Styret i Nortura har ansatt Morten Henriksen som ny konsernsjef. Han skal lede arbeidet med å videreføre konsernets strategi og styrke Norturas posisjon i norsk matindustri og landbruk. Henriksen tiltrer senest 1. mars 2026 og overtar etter Anne Marit Panengstuen, som går av med pensjon.
Fem på Gris i ´25 Gris i ’ har i over 35 år vært svinenæringa viktigste møteplass. Kongressen ble første gang arrangert høsten 1989 – den gang under navnet Gris i ’90 – og har siden samlet produsenter, rådgivere og fagfolk til kunnskapsdeling og bransjeutvikling. Fagbladet SVIN har snakket med fem av årets deltakere om hva møteplassen betyr for dem, og hvorfor den fortsatt står like sterkt.
Varsler milliardkutt Høyre foreslår milliardkutt i statlige overføringer i sitt alternative statsbudsjett for 2026. Jordbruket er blant områdene som kan bli hardest rammet dersom partiet får gjennomslag.
Godt år for ku - nedgang på gris Regnskapstall fra mer enn 200 gårdsbruk på Sør-Vestlandet viser at 2024 ble et meget godt år for storfe, og særlig melkeproduksjon. Det er også oppgang i alle andre husdyrproduksjoner unntatt for gris.
Markedet for svin i balanse i 2026 Norsk egg- kjøttråvares (NOEK) siste prognose viser at markedet for gris ligger an til å være i god balanse i 2026. Tilførslene ventes å holde seg på nivå med året før, engrossalget er forventet stabilt – og reguleringslageret er beregnet til null ved årets start.
Make Gris Great Again! GARDERMOEN: Da Marit Kaarstad Dahl, leder for kraftfôr i Felleskjøpet, gikk på scenen under Gris i ’25, leverte hun et åpningsforedrag som bandt sammen global usikkerhet, nasjonal beredskap og grisens plass i norsk jordbruk.
Sanering kostet 10 millioner 2024 ble totalt sett et svakt år for purkeringene. Det har både med lave smågrispriser, frivillig produksjonsreduksjon og sanering å gjøre.
Sanering kostet 10 millioner 2024 ble totalt sett et svakt år for purkeringene. Det har både med lave smågrispriser, frivillig produksjonsreduksjon og sanering å gjøre.
Nytt grisehus til over 20 millioner Harald Bøhnsdalen har bygget helt nytt grisehus med FT30 fødeavdeling og gummimatter for purkene. Bingene måler hele 9,8 m2, har langtro og smågrishjørner med intelligente varmelamper.
Dommen er godt begrunnet Mørk Eek tapte i tingretten. Selskapene hans vant hverken fram med å kunne fortsette dagens produksjon av engangspurker eller subsidiært å få en erstatning på inntil 50 millioner.
Nedgangen i antall bruk er den laveste på mange år Landbruks- og matdepartementet melder om mindre strukturrasjonalisering i jordbruket – og en økning i jordbruksarealet.
BRI Agri kjøper G. K. Røe BRI Agri AS blir majoritetseier i G. K. Røe AS, en etablert leverandør av I-mek- og brannsikkerhetsløsninger til landbruk og industri i Midt-Norge. Oppkjøpet gir ifølge selskapet BRI Agri et sterkere fotfeste i regionen og inngår i selskapets nasjonale vekststrategi.
Fjøssystemer inngår sponsoravtale med langrennsløper Jan Thomas Jenssen Fjøssystemer AS har inngått en toårig avtale med langrennsløper og landslagsutøver Jan Thomas Jenssen, som nå blir offisiell ambassadør og privat sponsorutøver for selskapet.
Investeringsvilje under press? Norsk svineproduksjon er i dag mer effektiv enn noen gang. Genetikken leverer, produksjonsresultatene peker oppover, og markedet etterspør norsk gris. Likevel hører vi stadig oftere at bønder kvier seg for å investere. Ikke fordi drifta går dårlig – men fordi selve nivået på investeringene er blitt så høyt at risikoen oppleves uoverkommelig.
Men bankene er forsiktige Svineproduksjon er investeringstungt og lånebehovene kan være store. Etter Norges Banks rentekutt til fire prosent håper mange på lettere tider. Men bankene er forsiktige med lovnader og holder fast ved individuelle vurderinger av hver enkelt bonde.
Økte dekningsbidrag i 2. halvår Dekningsbidragene øker fra 1. til 2. halvår både for smågris- og slaktegrisprodusentene. Til tross for økte priser og effektivitetsvekst, viser Norsvins kalkyler at det er mer krevende å oppnå lønnsomhet i svineproduksjon ved nybygg i dag enn for bare to år siden, fordi kostnadene har økt mer enn inntektene.
Lønner det seg å levere til biogassanlegg? Husdyrbønder i store deler av Norge er eller vil komme i posisjon til å levere gjødsel til et biogassanlegg. Med ny gjødselforskrift på plass og et krav om at landbruket skal redusere sine CO2-utslipp, er biogass mer aktuelt enn noen gang.
Stor variasjon i økonomi for bonden Økonomien i biogassanlegg varierer kraftig for bøndene. Noen anlegg gir størstedelen av kompensasjonen gjennom lagerleie for biogjødsel, mens andre ikke tilbyr dette i det hele tatt. For svinebønder, der gjødsla har relativt lite tørrstoffinnhold, betyr det at de i praksis sitter igjen med lite eller ingenting.
Mange satser på biogass Det er full fart i bygging av større biogassanlegg i alle landsdeler, og flere er under planlegging.
Fullt trøkk i Bio Jæren Bio Jæren AS fikk i fjor høst endelig tilskudd fra ENOVA. Siden har det vært fullt trøkk på intensjonsavtaler for levering av gjødsel.
Styret endrer kurs i avlssaken Norsvinstyret åpner for både énleddet og toleddet avlsmodell. Styret har på nytt behandlet saken om framtidig avlsstruktur for foredlingsbesetningene på Landsvin.
Fem bønder kjemper om Landbrukets bærekraftpris 2025 Over 550 kandidater ble nominert til Landbrukets bærekraftpris i år. Nå har juryen plukket ut fem superfinalister – bønder som på hver sin måte viser vei mot et mer bærekraftig, klimavennlig og lønnsomt norsk landbruk. En av dem stikker snart av med 100 000 kroner og den gjeve prisen.
– Vi vil bli litt bedre hver dag I tradisjons tro åpnet årsmøtet i LF Gris Grisekongressen i Herning. Med ambisjon om én million griser med intakte haler innen 2026, hardt trykk på dyrevelferd og økt konkurransekraft for dansk svineproduksjon – og en klar bønn om mindre byråkrati fra Brussel – satte LF Gris i gang årets Grisekongress. Formann H.C. Gæmelke, direktør Christian Fink Hansen og Danmarks økonomiminister Stephanie Lose leverte tydelige budskap til en fullsatt sal.
